Fagartikkel

SEAD – broen mellom samisk språk og kultur og spesialpedagogikk

Skjermbilde av programmets startside, kjerneord

Foto: Inga Madelen Skum

Marit Inger Pulk er utdannet logoped ved Nord universitet. Hun jobber nå som seniorrådgiver i Statped ved avdelingen Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD).

E-post: marit.inger.pulk@statped.no

Foto: Lars Abrahamsen

Lone Nergård Boine er utdannet spesialpedagog ved UiT - Norges arktiske universitet. Hun jobber nå som seniorrådgiver i Statped ved avdelingen Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD).

E-post: lone.merete.nergard.boine@statped.no

En brobygger er en som skaper forbindelser og forståelse mellom ulike verdener. I samiske pedagogiske miljøer er det behov for brobyggere som sikrer at samiske barn, unge og voksne får bistand som er tilpasset deres språk og kultur. I spesialpedagogisk sammenheng krever det en unik kombinasjon av faglig, kulturell og språklig kompetanse. Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) jobber aktivt med å være en brobygger. Gjennom utvikling av samiske spesialpedagogiske læringsressurser og kartleggingsmateriell, bidrar SEAD til at samiske barn, unge og voksne får ressurser på eget språk som er kulturelt relevante.

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD)

SEAD bistår kommuner og fylkeskommuner med tjenester for elever med særskilte opplæringsbehov. Avdelingen arbeider på tvers av fagområder og innenfor alle aldersgrupper. SEAD har et eget mandat i Statped, hvor målet er å sikre at barn, unge og voksne samer får tilpassede spesialpedagogiske tjenester (Statped, 2024a).

Avdelingen tilbyr tjenester på individ- og systemnivå. Individtjenester inkluderer utredning, rådgivning og veiledning tilknyttet navngitte brukere, mens systemtjenester er i form av kompetanseutvikling for barnehager og skoler.

Avdelingen samarbeider med samiske nasjonale og regionale kompetansesentre, også på tvers av landegrenser. Som nevnt innledningsvis har SEAD også ansvar for utvikling av spesialpedagogiske læringsressurser og kartleggingsmateriell på de samiske språkene (Statped, 2025).

Samisk språk og kultur

Historisk sett har samer vært utsatt for målrettet fornorskningspolitikk i Norge. Målet var å assimilere samene inn i den norske majoritetskulturen. Dette har ført til at mange samer i Norge mistet sitt samiske språk og sin kulturelle identitet (Berg-Nordlie, 2024).

 Samiske tradisjoner er en viktig del av Norges kulturelle arv. I dag pågår det en revitalisering for styrking og bevaring av samisk språk og kultur. Gjennom nasjonale lover og internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å ivareta samisk språk og kultur (Berg-Nordlie, 2024). SEAD ønsker å bidra aktivt i revitaliseringen, gjennom utvikling og tilrettelegging i bruk av spesialpedagogiske støtteressurser.

Utvikling av læringsressurser og kartleggingsmateriell på samisk

Det finnes få spesialpedagogiske læringsressurser og kartleggingsverktøy på samisk. Samiske ressurser muliggjør at samiske barn, unge og voksne blant annet kan kartlegges på sitt eget morsmål, foresatte kan fylle ut spørreskjemaer og barnehagelærere og lærere kan anvende læringsressurser på eget språk. 

SEAD utvikler ressurser og materiell innenfor ulike fagområder og for hele alderssegmentet, som reflekterer samisk språk og kultur. Dette arbeidet hadde ikke SEAD lyktes med uten gode innspill og utprøving fra samiske pedagoger. Prosjektene finansieres av Statped og Sametinget. 

Avdelingen arbeider både med:

Samer

Samer er Norges urbefolkning (Regjeringen, 2024). De har tradisjonelt tilhørt Sápmi, et område som strekker seg over landegrensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.

1. Oversetting og tilpasning av læringsressurser og kartleggingsmateriell til samisk, som allerede finnes på andre språk og

2. Utvikling av nye ressurser som kun finnes på samisk, tilpasset samisk språk og kultur.

For å gi leserne et innblikk i SEAD sitt arbeid, presenteres to nye utgivelser. Det ene er en ressurs som er oversatt og tilpasset til samisk, det andre er nybrottsarbeid.

Kommunikasjonsverktøy på samisk

I 2024 lanserte SEAD TD Snap Core First på nordsamisk i samarbeid med Tobii dynavox. Det er et omfattende kommunikasjonsverktøy for personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er det første digitale kommunikasjonsverktøyet med grafiske symboler på samisk. SEAD har i den sammenheng først og fremst bidratt til at samiske ASK-brukere har mulighet til å kommunisere på eget språk, samt bygd bro mellom samiske ASK-brukere og moderne kommunikasjonsverktøy.

Skjermbilde av programmets startside, kjerneord

Verktøyet har mange tilpasningsmuligheter og gir mulighet til å veksle mellom flere språk (Tobii dynavox, 2025). Den samiske versjonen inneholder over 13 000 grafiske symboler. I utviklingsarbeidet oversatte SEAD programmet fra engelsk til nordsamisk. Programmet har integrert kvinne- og mannsstemmer på samisk. Gjennom samarbeid med Divvun (Universitetet i Tromsø), ble samisk talesyntese mulig å integrere i programmet. Divvun utvikler samisk språkteknologi og er en viktig samarbeidspart for SEAD.

For å gjenspeile samisk kultur, tradisjoner og levesett ble det illustrert 250 nye PCS-symboler (Picture Communication Symbols). Symbolene dekker et bredt spekter av emner innen samisk kultur. Det inkluderer blant annet tradisjonelle matretter og bekledning, tradisjoner innen reindrift, fiske, oppholdelse i natur og håndverk, samisk språkuke, samenes nasjonaldag, samiske bokstaver og kjente samiske personer. 

Nedenfor er eksempler på noen av de nye PCS-symbolene.

Nordlys
Torvgamme
Sentral historisk samisk kvinne, Elsa Laula Renberg

Med omfattende tilpasningsmuligheter og kulturelle integrasjoner, gir programmet samiske brukere mulighet til å kommunisere på sitt eget morsmål, med et ordforråd og tilhørende symboler som de kjenner seg igjen i og som reflekterer deres egen kultur.

Skjermbilde av ordlisten for reindrift

Ressurs for bevisstgjøring og styrking av grammatiske ferdigheter hos samiske barn og unge

Samiske språk

Det finnes forskjellige samiske språk. Nord-, lule- og sørsamisk er de samiske språkene som er mest utbredt i Norge i dag. De samiske språkene tilhører den uralske språkfamilien (Duolljá, Gaski & Theil, 2024), til forskjell fra norsk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien (Theil, 2024). Både norsk og samisk er offisielle språk i Norge.

Høsten 2026 lanserer SEAD en ny læringsressurs på nord-, lule- og sørsamisk. Ressursen er et digitalt spill hvor formålet er å skape større grad av morfologisk bevissthet: å forstå at ord er bygd opp av mindre enheter som blant annet bøyningsformer. SEAD utvikler spillet med utgangpunkt i samisk lingvistikk, som et bidrag til å styrke og bevare språket til barn, unge og voksne som er samiskspråklige. 

Spillet kan brukes som en del av intervensjonen i arbeidet med å øke grammatisk forståelse og ferdigheter hos samiske barn og unge. Læring i form av spill kan virke motiverende for mange. Det gir mulighet til varierte tilnærminger og legger opp til gjentakelser. Økt kunnskap og bevisstgjøring omkring morfologi kan også være nyttig for ordforråds- og leseforståelsesutviklingen (Lyster, 2017; Bratlie, 2021). 

Elever med DLD kan ofte ha behov for eksplisitt arbeid med morfologi/bøyning (Ebbels et al., 2014). Hvilke grammatiske feil elever med DLD har varierer etter språket de snakker (Melby-Lervåg et al., 2019). Samiske språk har kasuser som reflekterer komplekse grammatiske funksjoner i språket. Verbalet utgjør en sentral rolle i en setning. På samisk bøyes verb etter tid, tall, person og modus (Svonni, 2015). Rådgiverne i SEAD har erfart at samiske barn og unge med språkforstyrrelser ofte kan ha vansker særlig med verbbøying. Av den grunn fokuserer spillet på øving av verbbøying. 

Prosjektet er et samarbeid med Info Vest forlag. Spillet vil være tilgjengelig på Spesialpedagog.no.

Kilder:

Berg-Nordlie, M. (2024). Fornorsking. Hentet fra: https://snl.no/fornorsking

Bratlie, S. S. (2021). Understanding and Enhancing Morphological Knowledge in Children with Language-Minority Backgrounds: A Meta-Analysis and a Randomized Controlled Trial. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo

Duolljá, S.-E. K., Gaski, H. & Theil, R. (2024). Samisk. Hentet fra: https://snl.no/samisk

Ebbels, S. (2014). Effectiveness of intervention for grammar in school-aged children with primary language impairments: A review of the evidence. Child Language Teaching and Therapy, 30(1), 7-40. https://doi.org/10.1177/0265659013512321

KublaKan. Samisk språk og kultur. Hentet fra: https://kublakan.no/samisk-sprak-og-kultur/

Lyster, S. A. H. (2017). Glem ikke morfemet i leseopplæringen – det spiller en viktig rolle for leseforståelsen. Norsk tidsskrift for logopedi, 1/2017, 22-32.

Melby-Lervåg M., Torkildsen, Norbury, C., J, V, K. & Viersen, S, V (2019). “Barn med språkvansker strever unødvendig med mye”. Hentet fra: https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2019/barn-med-spr%C3%A5kvansker-strever-unodvendig-med-mye.html?fbclid=IwAR1lSFAlVSw1cCPosc1m7c0NQ67P_aOjMyOEv2KlnNVOJT1d3g1uAzF6-hE

Regjeringen (2024). Hvem er urfolk? Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

Statped (2024a). Eget mandat på det samiske området. Hentet fra: https://www.statped.no/nyheter/nytt-samisk-mandat/

Statped (2025). Samisk spesialpedagogisk støtte – SEAD. Hentet fra: https://www.statped.no/samisk-spesialpedagogisktjeneste-sead/

Svonni, M. (2015). Davvisámegiella – sánit ja cealkagat : láidehus sámi lingvistihkkii. Ravda lágádus, Giron [Kiruna].

Theil, R. (2024). Indoeuropeiske språk. Hentet fra: https://snl.no/indoeuropeiske_spr%C3%A5k

Tobii dynavox (2025). TD Snap. Hentet fra: https://no.tobiidynavox.com/pages/td-snap

Universitetet i Tromsø. Divvun – samisk språkteknologi. Hentet fra: https://divvun.no/no/index.html

Powered by Labrador CMS