CELF-5 under utvikling

Det pågår nå et arbeid med en ny skandinavisk versjon av CELF (Clinical Evaluation of Language Fundamentals) som det internasjonale forlaget, Pearson Clinical, står bak. En viktig årsak til at en så omfattende språktest er publisert i land med liten befolkning, er at en av forfatterne til CELF, Elisabeth H. Wiig (professor emerita fra Boston University), i sin tid ønsket at testen skulle utgis i sitt hjemland, Danmark. Takket være likheter mellom det danske, norske og svenske språket var det mulig å samordne utviklingen av CELF-4. En norsk utgave av testen med felles skandinaviske normer ble publisert i Danmark, Norge og Sverige i 2013.

Om forfatteren: May-Britt Monsrud jobber som seniorrådgiver i Statped, avdeling språk og tale. Hun har en doktorgrad innen flerspråklige barns språkferdigheter. I samarbeid med Anne Lise Rygvold er hun klinisk ekspert i arbeidet med CELF-4 og 5. Hun har erfaring fra grunnskole, PP-tjeneste og UH-sektoren. Interesseområdene hennes er leseutvikling og lesevansker, samt flerspråklige barn og unges språkutvikling og læringsutbytte.

Foto: Privat

Anne-Lise Rygvold og jeg var kliniske eksperter i utviklingen av CELF-4 og vi fikk også muligheten til å bidra i utviklingen av neste versjon av CELF, CELF-5. Der hadde vi ansvar for tilpasning og oversettelse av alle item som så ble kvalitetssikret av professor Kristian Emil Kristoffersen i samarbeid med Pearsons prosjektleder. Høsten 2022 ble det gjennomført en pilotutprøving av utvalgte deltester, og normeringsdata ble samlet inn våren 2023 og tidlig høst 2023. Endelig publisering av CELF-5 er planlagt til sommeren 2025. Det er planer om både en papirversjon og en digital versjon av testen.

Det er gledelig at CELF-5 har et utvidet aldersspenn og blir normert for aldersgruppene 5.0 – 16.11 år. Språktester for de eldste aldersgruppene har vært et savn. Testen består av 8 deltester i aldersspennet 5.0-8.11 år og åtte deltester i aldersspennet 9.0-16.11 år. Fem av deltestene er felles i de to protokollene, men tre deltester er bare inkludert for de yngste og tre deltester bare for de eldste.

Normeringen er basert på et typisk utviklet representativt utvalg ut fra kjønn, alder og foreldres utdanning, basert på analyser av befolkningen i de tre landene. Logopeder over hele landet har bidratt i både pilot- og normeringsarbeidet.

Resultater fra testen gir et bredt bilde av den språklige utviklingen hos barn og ungdom. Testen inneholder oppgaver som kan vurdere barn og unges språkforståelse, evne til å bruke språket (for eksempel hvordan barn konstruerer setninger, forståelse av grunnleggende grammatikk, morfologi (oppbygging av ord) og syntaks (hvordan ord dannes, bøyes og settes sammen til ord). Noen av deltestene er de samme som i CELF-4, men noen deltester er ekskludert og det er også inkludert nye deltester i CELF-5. Når vi vet hvordan normgruppen skårer, kan vi også med større sikkerhet avgjøre hvordan en avvikende prestasjon ser ut.

Deltestene i CELF -5 kan på samme måte som i CELF-4 kompletteres av pragmatisk profil og observasjonsskjema. Gjennom å bearbeide resultatene sammen med bakgrunnsfaktorer, supplerende informasjon, profiler på deltestene, indeksskårer, samt fire tolkningsnivåer, får vi et bredt grunnlag for å vurdere mulige utviklingsmessige språkforstyrrelser.

Det er en styrke for klinisk praksis at valide data fra en ny språktest relativt snart kan bidra til å kvalitetssikre våre kartleggingsprosedyrer ytterligere. Men som Anne Lise alltid minnet oss på i testkursene: «ingen test er bedre enn den som bruker den!» (ref Johan Hovden og Anne-Lise Rygvold).